Fredag gikk Janne, Guro, Veronica og Siv til skolen – tidsnok som
nordmenn flest-, men der var det ikke mange som hadde møtt opp. Etterhvert da
den ene oppmøtte læreren følte at mange nok var kommet, ble det morgenbønn, og
undervisningen kunne starte. Noen barn tuslet inn ganske for sene, og for det
fikk de gjennomgå. Her var det ikke akseptert at elevene kom etter at
undervisningen var startet! Men det var derimot helt greit at rektor kom en
halvannen time for sent – til tross for at det satt to klasser og ventet på
henne... Men slik er det kanskje med african time?
Etter noen timer på stranda og lunsj, var det tid for å reise på
markedet inne i Freetown sentrum. Jerry ga oss klar beskjed om at her skulle vi
bare se- ikke kjøpe. Kjøpe skal vi gjøre neste gang. Vi leker ikke butikk!
Bilturen dit var en opplevelse i seg selv. Yrende menneskeliv, stor fattigdom,
men et fantastisk frodig land med masse muligheter. Trafikken er forresten et kapittel
for seg selv. Tuting hele tiden! Er
det ikke plass så lager man plass, og vikeplikt er oppskrytt. Det var mye spennende
å se på markedet, så neste gang blir det nok litt mer handling (om vi får lov
av Jerry da...).
Lørdag var det klart for fotballkamp, der det var finale mellom to
lokale lag. Guttene i huset gledet seg tydelig masse til denne kampen, og de
hadde kjøpt inn vann og laget mat til alle spillerne på laget. Dette var en
seriøs kamp som de ikke ville tape. Helge fikk være med på hjemmelaget sammen
med en del av gutta i huset, mens jentene stilte som heiagjeng. Selv om
dommeren bokstavelig talt var kjøpt og betalt, endte kampen 5-3 til oss. Dette
til tross for at motstanderlaget hadde betalt dommeren for å gi ut røde kort.
Dette satte litt demper på stemningen, men den tok seg raskt opp igjen da vi
kom hjem til vårt kjære Guest House :)
Til kvelds ble det servert nydelig mat, før noen av oss prøvde ut
utelivet i Freetown. Kaja, Janne, Cecilia, Guro og Siv «shake`a ass`n» på dansegulvet, mens barna og Helge så film og
hadde sitt eget diskotek hjemme i huset. Det var overaskende mange ulike
nasjonaliteter på nattklubben denne
natten og vi møtte turister både fra Libanon, Nederland og USA. Så
folkens, ta neste ferie i Freetown. Vi hadde en strålende kveld og vi gleder
oss til neste gang!
Søndag var det klart for en stormatch mellom lokallaget i Lumley Beach
og oss jentene. Guttene i huset hadde arrangert fotballkamp for oss. Presset
var stort da Alpha fortalte at alle de norske jentene som har vært før oss har
vunnet mot dette laget. Heldigvis fikk vi litt hjelp fra to lokale jenter. Med
nervene i høyspenn gikk vi på rekke og rad med like drakter mot det som virket
som vårt livs største kamp. I det vi nærmet oss banen hørte vi jubelen stige
fra lokalbefolkningen som hadde møtt opp for å heie oss frem. Det var nesten
som å komme inn på Ullevåll stadion iført norske landsdrakter, for både voksne
og barn kom for å ta oss i hendene og ønske oss lykke til. Det var en tøff kamp
med flere skader og mye action, for reglene for fotball er ganske mye råere
her. Jentene dyttet, kloret og tok
kampen svært så alvorlig og det ble noen blåkuler og skrubbsår. Guro som
debuterte som målvakt hadde to engasjerte gutter stående og skrike råd og tips
for hvordan hun skulle holde ballen unna mål. Litt frustrerende var det nok
siden alle rådene kom på kreol... Jubelen var stor (i alle fall blant barna) da
vi til slutt gikk av med seieren. Hittil har fotballkampene vært de flotteste
opplevelsene her nede. Banen som ligger omringet av søppel har en helt spesiell
særhet. Her bor det nemlig en masse krabber nede i bakken som piler rundt oss
mens vi spiller. Stolte og fornøyde marsjerte vi ned på stranden, kastet oss
uti med klærne på for et skikkelig seiersbad. Tidenes kveld!
Dagen etter kommer Alpha springende inn til oss mens vi sitter og spiser
lunch. Han vil arrangere en dansekonkurranse for alle som bor her i huset, både
oss studentene og guttene. Enkelte av oss (Janne og Guro) fikk en smule panikk, danse foran en
hel gjeng med mennesker?! Ikke snakk om! Men her var det ikke et spørsmål om å
ville delta, alle skulle være med. Så da var det bare å sette igang med å finne
frem den rette musikken og pakke danseskoene ut av sekken. På verandaen ble det
satt frem bord, stoler og drikke til dommerne i skikkelig Idol-stil. For ingen
dansekonkurranse uten dommere som kan sette stilpoeng på slitne dansetrinn.
Utenom Kaja og Siv som var så heldige å bli trukket ut som dommere, måtte vi
alle inn på teppet for å vise hva vi var gode for. Til tross for en del nerver
og skjelvne knær, ble det en utrolig artig kveld. På de siste opptredenene
sluttet folk helt å bry seg om hvem som skulle være på scenen og alle svingte
seg med på dansegulvet.
Før vi reiste hit til Freetown var
vi så heldige å få inn over 20000 kroner til arbeidet her nede. Hvor man skal
begynne å bruke pengene når det er så mange som trenger hjelp til så mye?. Skolen er som nevnt tidligere bare et mindre
skur bygd opp av plater av bølgeblekk og tynne trestolper. Inne hersker det en
kaotisk stemning med over femti barn på under 50 kvm. De yngste barna som er i
alderen tre til seks år er plassert midt i skolebygget. Som barn flest er det
mye lyd og liv i dem og dette fører til at de forstyrrer undervisningen til de
andre klassene. Rektor ved skolen har ved flere anledninger uttrykt frustrasjon
over at det er mye uro og støy og har lenge hatt et ønske om å få bedre plass
til de yngste barna. I første klasse er det rundt 20 barn, dette antallet
varierer noe fra dag til dag. De sitter tre eller fire sammen på hver pult og
har ca. 10 kvm og boltre seg på. Det sier vel seg selv at dette ikke er en
gunstig løsning verken for lærer eller elever. Vi er svært takknelige for at vi gjennom dere har fått
anledning til å hjelpe denne skolen. Her mangler det skolebøker,
læringsmateriell, pulter, belysning og ikke minst toalett. Barna går på do hvor
som helst i skolegården og tørker seg med hendene som igjen tørkes av i sanden.
Hygienen er elendig både grunnet manglende kunnskap og dårlig tilgang på rent
vann. Vi har gjort oss noen tanker om videre forbedringer med tanke på å bedre
hygienen og håper at vi får satt igang dette mens vi er her nede. Men for å få
til de forbedringene som er skrikendes nødvendig trengs det fremdeles penger...
Etter en lang dag med skolearbeid og planlegging , satt vi
oss på verandaen for å slappe av og diskutere morgendagen. Etter en liten stund
kom en av guttene opp til oss og vi så tydelig at den ellers så blide gutten
ikke var i form. Da vi spurte han hva som var problemet fortalte han oss at han
ikke følte seg frisk og han var redd han hadde fått malaria. Medisiner er dyrt
og for en med lite penger blir dette en nesten uoverkommelig utgift. Og der
satt vi med sekkene fulle av malariamedisiner
uten å vite om disse kunne være til hjelp for ham. Heldigvis kom legen og vi hjalp han med pengene til medisiner.
Her nede er det som tidligere nevnt svært varmt og derfor er det å ta seg en dusj kjærkomment. Men i dag fikk vi en ny opplevelse av det daglige harde arbeid i Freetown. Her er nemlig vannmangel og huset var tomt for vann. Altså heller ingen dusj eller toalettnedskylling. Da måtte vi til pers å hente vann på ekte afrikansk vis. Og gjett om lokalbefolkningen synes det var moro å se hvite klønete mennesker som bar vannbøtter på hodet? 20 liter oppe på hodet er tungt...bare prøv selv!! Ene broren til Mosis sa til Janne i det hun passerte vaklende med vannbøtta på toppen ''good african wife'' :) Vi fikk fyllt tanken, men fant ut at å stå lenge i dusjen å nyte livet er det slutt på etter denne erfaringen. Det var en artig opplevelse der både rygg, armer og nakke fikk gjennomgå.
I morgen fredag reiser vi til en landsby inne i landet som heter Rotifunk. Dette gleder vi oss til. Bare bilturen som tar mellom 2- 4 timer gir oss mulighet til å se landet. Vi har leid bil og vi har handlet inn diverse småsaker til turen i dag. Fire av guttene i huset blir med og vi skal virkelig koze oss. Tak over hodet får vi på det lokale sykehuset som er bygget med hjelp fra våre kjære landsmenn Sjekk www. rotifunk.no
På lørdag skal vi på elvetur å besøke Alphas landby, hans far og hans familie. Vi har hørt at det er krokodiller i elva og muligheten for å se apekatter er absolutt til stede. Vi kommer tilbake med en oppdatering på turen etter helga.
Ey!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar