tirsdag 17. januar 2012

Vår reiseblogg om feltarbeid i Freetown,Sierra Leone

Hei. Nå har vi opprettet en blogg som vi kommer til å forsøke å skrive på så ofte vi får muligheten fremover, og iallefall etter vi ankommer til Sierra Leone. Men først litt om oss:)


Vi er seks studenter fra lærerhøyskolen i Volda som skal reise til Freetown i Sierra Leone og gjøre feltarbeid i perioden 19 februar til 19 mars...altså reiser vi om en måned sydover. Vi er 5 jenter, Janne, Guro, Kaja, Siv og Cecilia,samt en gutt,( heldige) Helge som drar :) Vi er i alderen 21-38 år. På turen skal vi også ha med oss to ungdomskoleelever fra Skarbøvika ungdomskole i Ålesund, Marlene og Veronica (de er døtrene til den ene studenten). 
Vi har fått kontakt med en mann som allerede lenge har drevet hjelpearbeid i Sierra Leone og som selv er fra landet. Sjekk ut www.rotifunk.no og www.norge-sierraleone.com.  Dette er organisasjoner som bygger et sykehus i landsbyen Rotifunk og en skole i samme landsby. Jeg skal sette dere litt inn i  landet:


Beliggenhet og klima: Sierra Leone ligger i Vest-Afrika og grenser til Liberia i sørøst og Guinea i nord. Hovedstaden Freetown ligger ved Atlanterhavskysten, lengst vest i landet. Freetown er også Sierra Leones økonomiske sentrum og den største byen med om lag 1 million innbyggere. 

Sierra Leone ligger like nord for ekvator og har et typisk tropisk klima, med en svært varm og tørr periode fra november til april og regntid fra mai til oktober. Det er flest nedbørsdager i juni, juli og august. Mens temperaturen om dagen ligger nær 30 grader hele året i hovedstaden Freetown, kan det bli kaldere i de høyereliggende delene lenger inn i landet. I de nordligste delene av landet kan temperaturen synke til under 10 grader i den kalde årstiden.
Om lag to tredjedeler av den voksne befolkningen driver selvbergingsjordbruk. Til tross for et relativt godt naturressursgrunnlag med mineraler, fiskeri og jordbruk har landet lenge vært blant de aller fattigste i verden. En hovedårsak til dette er borgerkrigen som herjet landet fra 1991 til 2002

Historie: Sierra Leone fikk navnet sitt av portugisiske sjømenn som ankom landet på 1460-tallet. Navnet Sierra Leone, ”løvefjellene”, kommer av fjellformasjonene som omgir hovedstaden Freetown. Da Sierra Leone ble britisk koloni i 1806, hadde hovedstaden Freetown vært et samlingspunkt og bosted for frigjorte slaver fra Amerika i over 100 år.

Sierra Leone ble en selvstendig nasjon i 1961, etter over 150 år som britisk koloni. Siden frigjøringen har landet vært preget av å ha vært en ettpartistat, flere statskupp og borgerkrig. I 1991 utløste et kuppforsøk en tiårig borgerkrig som kostet mellom 50 000 og 200 000 menneskeliv, og som fulgte til at om lag 2 millioner mennesker ble drevet på flukt til nabolandene. Kuppmakerne, en gruppe kalt Revolutionary United Front (RUF), ønsket å stoppe det politiske vanstyret, korrupsjonen og bruddene på menneskerettighetene under det sittende regimet. Imidlertid ble RUF raskt beryktet for sine brutale metoder. Både militære og sivilister ble drept, lemlestet og svært brutalt mishandlet i stort omfang. Tusenvis av barn ble bortført fra sine familier for å bli brukt som soldater eller som prostituerte.

Borgerkrigen endte offisielt i januar i 2002, og presidentvalg ble avholdt samme året, med kandidater fra flere partier. I 2005 trakk de siste FN styrkene seg ut av landet. Selv om situasjonen nå er forbedret, etter mange års vanstyre og borgerkrig, står Sierra Leone fortsatt ovenfor store utfordringer. Over 6 500 barnesoldater har blitt gjenforent med familiene sine, men mange er svært traumatisert og står uten noen form for skolegang. Å få disse barna til å bli en del av samfunnet og gi de en fremtid på lik linje med andre barn, er en av de store utfordringene Sierra Leone står ovenfor.

Befolkning og språk:Befolkningen i Sierra Leone består i hovedsak av 18 ulike etniske grupper. De tre største er Mende (24 % av befolkningen), Temne (22 %) og Limba (15 %). Til tross for at kreolbefolkningen, som er etterkommere etter europeiske kolonister født i Sierra Leone, utgjør bare 5 % av befolkningen er deres Kirospråk vanlig i store deler av landet. Engelsk er det offisielle språket. Kreolbefolkningen bor stort sett i og rundt Freetown, Mende holder først og fremst til i sør og øst, mens Temne og Limna hovedsakelig finnes i den nordlige delen av landet.

Om lag 60 % av befolkningen i Sierra Leone bor på landsbygda, men denne andelen er som i de fleste andre land i ferd med å synke. Hele 43 % av befolkningen er under 15 år - tilsvarende tall for Norge er 20 %. Mødre i Sierra Leone får i gjennomsnitt 6,5 barn hver. Selv om man på bakgrunn av dette kunne forvente at befolkningsveksten er svært høy, bidrar den lave forventede levealderen og svært stor barnedødelighet til å holde befolkningsveksten på et relativt lavt nivå, sammenlignet med andre land I Vest-Afrika. Allikevel anslår FN at befolkningen vil øke fra 5,1 i 2003 til 6,9 millioner i 2015.

Religion: De to vanligste religionene I Sierra Leone er kristendommen og islam. Til tross for at det ikke finnes noen statsreligion tilhører neste alle innbyggerne en av disse to. De to religionene og deres tilhengere lever stort sett side om side. For eksempel er det ikke uvanlig med giftemål på tvers av religionene. På landsbygda er det ikke uvanlig at tradisjonelle seremonier praktiseres parallelt med islam og kristendommen.

Økonomi: Etter tiår med dårlig økonomisk styring etterfulgt av uroligheter under borgerkrigen, er nå forholdene i ferd med å stabilisere seg. Siden 2001 har økonomien begynt å stabilisere seg, ikke minst etter at borgerkriges slutt har gjort det mulig å sette i gang en rekke tiltak for økt bevegelsesfrihet, jordbruksproduksjon, ulike kommersielle tiltak og handel.

Grunnen til at vi ønsket å dra hit var ulikt, noen ville gjøre felt i Afrika, noen ble med fordi de synes det hørtes spennende ut og noen hadde bestemt seg på et tidlig tidspunkt. Iallefall ble det slik at vi åtte valgte å reise hit sammen.

Vi begynnte tidlig, ja før egentlig å tenke på det faglige, å tenke på å hjelpe siden vi skulle til et slikt fattig lang. Vi såg på dette som en gylden mulighet til å bidre til noen av verdens fattigste. Derfor starrtet vi først med å opprette en facebookevent http://www.facebook.com/events/302414186442485/ som vi kalte ''Støtt vårt arbeid i Sierra Leone, verdens fattigste land ifølge Unicef''. Der har vi snar 300 av våre venner som ønsker å bidra. Vi opprettet en konto i banken. I tilegg har vi utarbeidet en giroblankett og ellers hatt gavekort til jul, driver fortsatt med innsamling av barneklær, briller, gamle mobiltelefoner og idrettsutstyr. Vi har fått fortballdrakter og fortballer, og forhåpentligvis noe cash på konto. Denne har vi ikke sjekket enda. Vi kan ta med oss 42 kg sendt baggasje pluss 10 kj håndbaggasje hver på selskapet Airfrance som vi skal flyge med fra Oslo til Paris og videre til Lungi flyplass i vest- Afrika. Så vi får heldigvis med oss mye klær til barna der og håper selvsagt også at vi kan hjelpe til økonomisk på skolen vi skal jobbe.

Skolen ligger i hovedstaden Freetown og heter DIAMOND QUEEN COMMUNITY PRIMARY SCHOOL.
CRAB TOWN, LUMLEY BEACH. Denne skolen er drevet av veldedighet fra lokalbefolkningen og ligger kun en liten spasertur fra der vi skal bo. Vi vet enda ikke hvilke pedagogisk opplegg som er på skolen, i det hele tatt om det er noe vi fra Norge synes vi kan kalle et pedagogisk opplegg. Det vi vet er at der er barn mellom 4 og 12 år på denne skole. Gjett om vi gleder oss?   :)

Vi jobber nå med problemstillinger i forhold til vår feltrapport og har vært innom, tema som den gode barndom, danning, medvirking kontra deltagelse,  menneskesyn/ barnesyn, lese og skriveopplæring med mye mer. Vi har delt oss inn i gruppe på 3 og 3 og skal jobbe tett sammen om problemstillingen, men forsøke å belyse et tema fra ulike synsvinkler. Det blir også spennende å se hva vi kommer til enighet om. 

Huset vi skal bo i ligger på stranden Lumley beach. Dette er et hus vår kontakt har fått bygget og som er i en vestlig standard og stil. Vi har god plass og med en veranda der solnedgangene kan nytes fra. Stranden er pudderhvit og vannet smaragdgrønt. Vi har fått opplyst at strømkvaliteten kan være svært dårlig eller utebli helt i lange tider i gangen. Men dette skal vi takle. Ellers er der mennesker i huset som passer på oss 24 t i døgnet og en kokk som koker for oss 3 ganger daglig. Dette er jo luksus kan du kanskje si, noe vi selv følte når vi fikk beskjed om hvor vi skulle bo. Vi hadde vel ikke akkurat sett for oss noe slikt i ett ellers så utrolig fattig land. Men...saker er at dette er en vinn vinn situasjon ble vi fortalt. Vi betaler selvsagt for oppholdet og dermed hjelper vi mange mennesker økonomisk, samt at mennesker blir sysselsatt. Og da er jo det bra synes vi. 

Vedr denne bloggen så har vi bestemt oss for å skrive hver vår dag og undertegne med hvem som har skrevet. Jeg startet nå denne bloggingen og det ble mye skriverier denne gangen. Blir nok ikke slik hver gang....heller ikke fra meg.

FØLG MED VIDERE! Vi vil etterhvert forsøke å legge ut bilder og kanskje også komme med noe praktisk innformasjon vedr medidinering og vaksinasjon m.m

Takk for denne gang, Cecilia